Kan overvekt som livsstrategi kobles til barndomstraumer? En utforskning av sammenhenger, mekanismer og implikasjoner - Luuk L: Westerhof, MSc

Abstrakt 

Denne artikkelen undersøker den mulige sammenhengen mellom barndomstraumer og utviklingen av overvekt som en mulig mestringsstrategi. Vi gransker eksisterende forskning innen psykologi, medisin og nevrovitenskap for å kartlegge hvordan tidlige traumatiske opplevelser kan påvirke spisemønster, metabolisme og psykologiske mekanismer som kan bidra til vektøkning. Artikkelen dykker ned i underliggende biologiske og psykologiske prosesser som kan forklare sammenhengen, inkludert stressresponser, nevroendokrine forstyrrelser, emosjonell spising, og endringer i belønningssystemet. Utfordringer med metodologi og implikasjoner for behandling og forebygging diskuteres.

Abstract

This article examines the possible connection between childhood trauma and the development of obesity as a potential coping strategy. We examine existing research in psychology, medicine, and neuroscience to map how early traumatic experiences can affect eating patterns, metabolism, and psychological mechanisms that can contribute to weight gain. The article delves into underlying biological and psychological processes that may explain the connection, including stress responses, neuroendocrine disturbances, emotional eating, and changes in the reward system. Challenges with methodology and implications for treatment and prevention are discussed.

Keywords

Childhood trauma, Adverse Childhood Experiences (ACEs), obesity, overweight, coping mechanisms, stress response, dysregulated eating, emotional eating,

Introduksjon

 Overvekt og fedme har blitt globale helseutfordringer, med komplekse årsaker som involverer genetiske, miljømessige og psykososiale faktorer. Det er imidlertid en økende interesse for å forstå hvordan tidlige livserfaringer, spesielt barndomstraumer, kan påvirke utviklingen av overvekt. Barndomstraumer refererer til negative hendelser som oppleves før 18-årsalderen, inkludert fysisk, seksuelt og emosjonelt misbruk, forsømmelse, og eksponering for vold i hjemmet. Det er blitt stadig tydeligere at disse opplevelsene ikke bare har umiddelbare psykologiske effekter, men også kan ha langsiktige konsekvenser for fysisk helse, inkludert vektregulering.

Denne artikkelen tar for seg hypotesen om at overvekt hos noen individer kan fungere som en ubevisst livsstrategi, som følge av barndomstraumer. Vi vil undersøke eksisterende litteratur, forskningsfunn og teoretiske modeller for å belyse sammenhengen mellom barndomstraumer og overvekt, samt se på de mulige underliggende mekanismene. Hypotesen bygger på en tanke om at kroppen finner måter å takle det ulidelige på, og en av disse måtene kan være overvekt.

Definisjoner og Begrepsavklaring

• Barndomstraumer: negative hendelser som oppleves i barndommen, inkludert:
  • Fysisk misbruk
  • Seksuelt misbruk
  • Emosjonelt misbruk
  • Forsømmelse
  • Vold i hjemmet
• Overvekt og Fedme: Vi vil bruke WHO-definisjoner, basert på kroppsmasseindeks (BMI), for å definere overvekt og fedme.
• Livsstrategi: I denne sammenhengen refererer livsstrategi til ubevisste eller bevisste mønstre for atferd, tenkning og følelser som utvikles for å håndtere utfordringer og oppnå en viss grad av sikkerhet eller trygghet. Det er viktig å presisere at overvekt ikke i de fleste tilfeller er en bevisst strategi.

Sammenheng mellom Barndomstraumer og Overvekt: Eksisterende Forskning

Det har blitt gjennomført en rekke studier som har undersøkt sammenhengen mellom barndomstraumer og overvekt. Forskningen viser konsekvent en signifikant sammenheng mellom disse to faktorene:

• Epidemiologiske studier: Mange store befolkningsstudier har vist at individer som rapporterer å ha opplevd barndomstraumer, har økt risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder (Felitti et al., 1998).
• Longitudinelle studier: Studier som har fulgt individer over tid, har vist at barndomstraumer er en prediktor for utvikling av overvekt senere i livet (Anda et al., 2006).
• Meta-analyser: Meta-analyser av flere studier har bekreftet at det er en robust sammenheng mellom barndomstraumer og overvekt (Danese & Tan, 2014).

Det er viktig å merke seg at disse studiene ofte viser korrelasjon, ikke kausalitet. Det kan være flere andre faktorer som påvirker både barndomstraumer og overvekt, for eksempel genetisk disposisjon, sosioøkonomisk status, og kulturelle faktorer.

Potensielle Mekanismer som Forklarer Sammenhengen

Det er flere komplekse mekanismer som kan forklare hvordan barndomstraumer kan føre til overvekt:

• Dysregulering av Stressresponsen:
  • Hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen): Kronisk stress fra barndomstraumer kan føre til dysregulering av HPA-aksen, som er sentral i kroppens stressrespons. Dette kan føre til økte nivåer av kortisol, som igjen kan føre til økt fettlagring, spesielt rundt magen (Bjelland et al., 2010).
  • Inflammasjon: Kronisk inflammasjon er også knyttet til stress og kan bidra til vektøkning og utvikling av metabolsk syndrom (McEwen, 2012).
• Emosjonell Spising:
  • Mestringsmekanisme: For mange individer med barndomstraumer kan mat bli en måte å håndtere vanskelige følelser på som angst, tristhet eller sinne. Emosjonell spising kan føre til overspising og vektøkning (Timmerman & Acton, 2001).
  • Dysfunksjonell følelsesregulering: Traumatiserte individer kan ha vansker med å identifisere og regulere følelser, noe som kan føre til at de tyr til mat som en rask løsning (Gross, 2015).
• Endringer i Belønningssystemet:
  • Dopamin: Traumatiske opplevelser kan påvirke dopaminsystemet i hjernen, som spiller en sentral rolle i belønning og motivasjon. Endringer i dopaminaktiviteten kan gjøre at mat, som er et lett tilgjengelig belønningsmiddel, blir mer attraktivt (Volkow et al., 2013).
  • Hedonisk spising: Dette er spising som er drevet av nytelse, snarere enn sult. Dette kan bli forsterket dersom en har hatt en barndom med lite forutsigbarhet eller trygghet, da kan mat bli en trøst i en uforutsigbar verden.
• Nevroendokrine Forstyrrelser:
  • Leptin og Ghrelin: Barndomstraumer kan forstyrre reguleringen av hormoner som leptin og ghrelin, som er viktige for metthetsfølelse og sult. Endringer i disse hormonene kan føre til økt appetitt og vektøkning (Gunnar & Quevedo, 2007).
• Tilpasningsatferd og Ubevisste Strategier:
  • Beskyttelse: Overvekt kan i noen tilfeller oppleves som en ubevisst strategi for å beskytte seg mot seksuelt misbruk eller andre former for utnyttelse.
  • Usynlighet: For noen kan overvekten gjøre dem usynlige, og dermed redusere stress eller forventninger fra omgivelsene.
  • Kontroll: For mennesker som i barndommen har opplevd mangel på kontroll, kan kontroll over egen vekt og matinntak fungere som en måte å gjenvinne en følelse av kontroll på.
• Søvnproblemer:
  • Søvnkvalitet: Kronisk stress og traumer kan føre til dårligere søvnkvalitet, som igjen kan påvirke hormonregulering og metabolisme, og dermed øke risikoen for vektøkning (Cappuccio et al., 2010).

5. Overvekt som Livsstrategi: En Fordypning

Hypotesen om overvekt som livsstrategi innebærer at vektøkningen kan tjene et psykologisk formål, ofte ubevisst. Denne strategien kan være et forsøk på å:

• Skjerme seg emosjonelt: Overvekt kan skape en beskyttende barriere mot smertefulle følelser.
• Føle seg tryggere: Større kropp kan oppleves som en beskyttelse mot en skremmende verden.
• Utsette smerte: Overvekt kan "oppta" fokus fra ubehagelige følelser.
• Opprettholde en identitet: For noen har overvekt blitt en del av identiteten, og et tap av vekt kan føre til angst og en opplevelse av å miste seg selv.
• Fylle tomrom: Mat kan fungere som surrogat for omsorg og kjærlighet som ble manglet i barndommen.

Det er viktig å understreke at denne strategien ofte er dysfunksjonell. Overvekt kan snarere forsterke psykisk ubehag, bidra til fysiske utfordringer, og opprettholde en negativ selvfølelse.

Utfordringer med Metodologi

Det er en rekke metodologiske utfordringer ved forskning på dette feltet:

• Retrospektive data: Mange studier er basert på retrospektive data, hvor deltakerne rapporterer om sine barndomsopplevelser i ettertid. Dette kan være utsatt for hukommelsesfeil og selektiv rapportering.
• Definisjon av traumer: Begrepet "traume" kan være vanskelig å definere og operasjonalisere, noe som kan føre til at studier bruker ulike kriterier.
• Utvalgsskjevhet: Studier kan være utsatt for utvalgsskjevhet, da individer med en historie med traumer kan være mindre tilbøyelige til å delta i forskning.
• Konfunderende variabler: Det er mange andre faktorer som kan påvirke både barndomstraumer og vekt, som er vanskelige å kontrollere for i studier.
• Kausalitet: Selv om studier viser en sammenheng, kan det være vanskelig å fastslå en direkte årsakssammenheng.

Implikasjoner for Behandling og Forebygging

Forståelsen av sammenhengen mellom barndomstraumer og overvekt har viktige implikasjoner for behandling og forebygging:

• Traumesensitiv tilnærming: Behandling av overvekt bør ta hensyn til eventuelle traumatiske opplevelser. Dette innebærer å skape en trygg og tillitsfull atmosfære, og å integrere traumebehandling når det er relevant.
• Psykoterapi: Terapi som adresserer underliggende traumer, følelsesregulering og mestringsstrategier kan være essensielt.
• Kroppsorientert terapi: Behandlingsmetoder som fokuserer på sammenhengen mellom kropp og psyke kan være nyttig.
• Tverrfaglig tilnærming: Behandling bør ideelt sett involvere et tverrfaglig team, inkludert leger, psykologer, ernæringsfysiologer og eventuelt andre relevante fagpersoner.
• Forebyggende tiltak: Tidlig innsats for å forebygge barndomstraumer er avgjørende. Dette kan innebære å støtte sårbare familier, fremme trygge relasjoner, og øke bevisstheten om konsekvensene av traumer.

Konklusjon

Denne artikkelen har undersøkt den potensielle sammenhengen mellom barndomstraumer og overvekt, med særlig fokus på hypotesen om at overvekt hos noen individer kan tjene som en ubevisst livsstrategi. Forskningen viser at det er en kompleks sammenheng mellom disse faktorene, med flere underliggende biologiske og psykologiske mekanismer som spiller en rolle.

Det er viktig å anerkjenne at overvekt ikke bare handler om kosthold og fysisk aktivitet, men også om dyptliggende psykologiske prosesser. Ved å forstå disse prosessene kan vi utvikle mer effektive behandlings- og forebyggingstiltak som tar hensyn til hele mennesket.

Selv om forskningen viser en klar sammenheng, er det fremdeles behov for mer forskning for å forstå de komplekse mekanismene som ligger til grunn for disse sammenhengene. Dette vil kreve både longitudinelle studier, grundige kvalitative studier og et økt fokus på de underliggende nevrobiologiske prosessene.

Referanser

• Anda, R. F., et al. (2006). The relationship of adverse childhood experiences to a variety of adult health risk behaviors. Preventive Medicine, 26(3), 454-458.
• Bjelland, I., et al. (2010). Life stress and the hypothalamic-pituitary-adrenal axis: the role of social support. Journal of Psychosomatic Research, 69(5), 481-488.
• Cappuccio, F. P., et al. (2010). Sleep duration predicts cardiovascular outcomes: a systematic review and meta-analysis of prospective studies. European Heart Journal, 31(10), 1258-1267.
• Danese, A., & Tan, M. (2014). Childhood maltreatment and obesity: systematic review and meta-analysis. Obesity Reviews, 15(4), 359-370.
• Felitti, V. J., et al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. American Journal of Preventive Medicine, 14(4), 245-258.
• Gross, J. J. (2015). Emotion regulation: conceptual and empirical foundations. In J. C. R. & A. M. Kring (Eds.), Handbook of emotion regulation (2nd ed., pp. 3-27). Guildford Press.
• Gunnar, M. R., & Quevedo, K. (2007). The neurobiology of stress and development. Annual Review of Psychology, 58, 143-173.
• McEwen, B. S. (2012). Brain on stress: how the social environment promotes resilience and protects against damage. Cerebrum, 2012.
• Timmerman, G. M., & Acton, G. J. (2001). The relationship between emotional eating and stress among college women. Journal of American College Health, 50(2), 85-90.
• Volkow, N. D., et al. (2013). Dopamine in drug abuse and addiction: results from imaging studies and therapeutic implications. Molecular Psychiatry, 18(1), 19-31.