Vold i nære relasjoner: en trussel mot individets trygghet og helbredelse del 2 - Luuk L. Westerhof, MSc

Vold i nære relasjoner er en alvorlig utfordring som påvirker tusenvis av mennesker globalt og lokalt. Det representerer en dyp krenkelse av individets grunnleggende rettigheter til trygghet, respekt og verdighet. Denne formen for vold forekommer ofte innenfor rammer som ellers skulle gi trygghet og støtte, som familien, partnerforhold eller nære sosiale nettverk. Vold i nære relasjoner har betydelige konsekvenser for individets psykiske og fysiske helse, og det krever en helhetlig forståelse og tilnærming for å støtte overlevende på veien mot helbredelse.

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner refererer til fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold som utøves av en person i et nært forhold til offeret. Dette kan inkludere partnervold, vold mellom familiemedlemmer, eller vold mot barn og eldre. Det karakteristiske ved denne typen vold er at den foregår innenfor en kontekst av tillit og avhengighet, noe som gjør overgrepet spesielt sårbart for den som utsettes.

Vold i nære relasjoner har ofte en syklisk natur, med perioder av opptrapping, vold og forsoning, noe som kan gjøre det vanskelig for offeret å bryte ut av situasjonen. Overgriperen bruker gjerne manipulasjon og kontroll som virkemidler for å opprettholde maktbalansen, noe som bidrar til å forsterke offerets følelse av avmakt og isolasjon.

Den biologiske responsen på vold

Kroppen og nervesystemet spiller en sentral rolle i hvordan mennesker reagerer på vold. Når individer blir utsatt for vold, aktiveres kroppens alarmsystem. Denne responsen, ofte referert til som en neuroseptisk respons, involverer det autonome nervesystemet som forbereder kroppen på fare gjennom "fight, flight, eller freeze"-mekanismer.

• Fight: Kroppen forbereder seg på å konfrontere trusselen direkte.
• Flight: Individet forsøker å unngå eller flykte fra faren.
• Freeze: I tilfeller hvor verken kamp eller flukt er mulig, kan individet bli paralysert og føle seg følelsesmessig nummen.

Langvarig eksponering for vold fører til en kronisk over aktivering av disse mekanismene, noe som kan resultere i fysisk utmattelse og psykologiske utfordringer som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Denne tilstanden gjør det vanskelig for individet å slappe av eller føle seg trygge selv når faren er borte, noe som kan hemme deres evne til å bygge tillitsfulle relasjoner.

Psykologiske tilpasningsstrategier

Når mennesker lever i vedvarende frykt, utvikler de ofte ulike psykologiske mekanismer for å håndtere situasjonen. Disse inkluderer:

1. Kompenserende roller: Overlevende kan tilpasse seg gjennom spesifikke roller, som "pleaseren" som forsøker å unngå konflikt, eller "den usynlige" som trekker seg tilbake for å unngå oppmerksomhet. Selv om disse strategiene kan gi midlertidig beskyttelse, kan de også føre til en følelse av fremmedgjøring fra individets egentlige personlighet.
2. Hyperårvåkenhet: Konstant overvåkning av omgivelsene for å oppdage potensielle trusler kan føre til utmattelse og redusert evne til å slappe av.
3. Isolasjon: Overlevende kan trekke seg unna sosiale relasjoner for å minimere risikoen for ytterligere vold, noe som kan forverre følelsen av ensomhet og isolasjon.

Fremmedgjøring og tap av tilknytning

En av de mest alvorlige konsekvensene av vold i nære relasjoner er tapet av ekte tilknytning til andre mennesker. Når individet opplever vold, kan det være vanskelig å stole på andre, inkludert personer som ønsker å hjelpe. Dette kan føre til en ond sirkel av isolasjon, hvor overlevende unngår relasjoner av frykt for gjentatte skader.

I tillegg kan de mestringsstrategiene som tidligere har beskyttet individet, gjøre det vanskelig å gjenopprette sunne relasjoner. For eksempel kan en person som har blitt vant til å skjule sine følelser eller behov for å unngå konflikt, ha problemer med å uttrykke seg selv i en støttende relasjon.

Veien mot helbredelse

Helbredelse fra vold i nære relasjoner er en kompleks prosess som krever tid, støtte og tålmodighet. En trygg terapeutisk relasjon er ofte avgjørende for at overlevende skal kunne bearbeide sine opplevelser og finne tilbake til en følelse av trygghet og autonomi.

Viktige elementer i helbredelsesprosessen:

1. Skape trygghet: Terapeuten må legge til rette for et miljø der individet føler seg trygg, hørt og respektert. Dette er avgjørende for å bryte ned de beskyttende barrierene som overlevende ofte har bygget opp.
2. Bearbeiding av traumer: Gjennom terapeutiske metoder som traume fokusert terapi eller EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) kan individet arbeide gjennom de psykologiske effektene av volden.
3. Gjenoppdage identiteten: Helbredelse innebærer ofte å gjenopprette kontakten med ens autentiske selv. Dette kan inkludere å utforske egne interesser, verdier og mål som har blitt undertrykt av voldens påvirkning.
4. Bygge tillit: Gradvis gjenoppbygging av tillit til andre mennesker er essensielt for å etablere sunne relasjoner og bryte isolasjonens sirkel.

Forebygging av vold i nære relasjoner

Forebygging krever en helhetlig tilnærming som involverer individet, samfunnet og lovgivningen. Dette inkluderer:

• Bevisstgjøring: Offentlige kampanjer som utfordrer holdninger som normaliserer vold.
• Styrking av lovverk: Effektiv håndheving av lover mot vold i nære relasjoner.
• Tilgjengelige ressurser: Lavterskeltilbud for krisehjelp, rådgivning og juridisk støtte.

Oppsummering

Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse som setter dype spor i individets liv. Det påvirker ikke bare deres følelse av trygghet, men også deres evne til å delta i meningsfulle relasjoner. Helbredelse er mulig, men det krever støtte fra trygge relasjoner og en anerkjennelse av de traumene som har blitt påført. Gjennom bevisstgjøring, forebygging og terapeutisk støtte kan vi bidra til å bryte voldens syklus og hjelpe overlevende med å gjenoppbygge sine liv.