Når atferd møter verden: en ny måte å forstå barnets uttrykk på - Luuk L. Westerhof, MSc

I en verden som stadig utvikler seg, er det viktig å anerkjenne at barns atferd ikke alltid er et resultat av medfødte egenskaper eller mangler. Ofte er det en refleksjon av hvordan omverdenen tolker og responderer på deres handlinger. Når barns atferd ikke passer inn i de etablerte normene eller forventningene, er det ikke nødvendigvis noe galt med barnet, men heller med de rammene de opererer innenfor.

Atferd som tilpasning

Barnets atferd er ikke en statisk egenskap; den formes og utvikles i ulike kontekster. Hvert barn inngår i et komplekst nett av relasjoner, miljøer og kulturelle forventninger. Når vi ser et barn som reagerer på en bestemt situasjon med atferd som virker «udugelig» eller upassende, er det essensielt å spørre oss selv hvilke faktorer som kan ha bidratt til denne reaksjonen.

Barn bruker atferd som et verktøy for å tilpasse seg og navigere gjennom en verden som kan virke overveldende. Deres uttrykk, enten det er glede, frustrasjon, angst eller entusiasme, er måter å kommunisere behov, følelser og ønsker. Det er viktig å huske at det som kan virke som problematisk adferd, ofte er et signal om at barnet prøver å forstå eller mestre sin omverden.

Empati i møte med utfordringer

Når vi møter barnets atferd med empati og åpenhet, kan vi skape et tryggere rom for dem. I stedet for å se på atferden som en utfordring som må «rettes opp eller fikses», kan vi begynne å se det som en mulighet for å forstå barnet bedre. Dette innebærer å stille spørsmål som: Hva prøver barnet å kommunisere? Hvilken støtte trenger de for å navigere disse situasjonene?

For eksempel, når et barn strever med å sitte stille i klassen, kan det være lett å anta at barnet er uinteressert eller udisiplinert. Men kanskje trenger barnet mer fysisk aktivitet, eller kanskje har de vanskeligheter med å bearbeide inntrykkene de får fra omgivelsene. Å anerkjenne at barnets atferd kan være et svar på deres behov, kan endre måten vi handler på som foreldre, lærere og samfunn. Barn er ikke problemet, men speiler problemet! Disse problemene kan ligge i familien, vennekrets, osv. Stor sett er det ikke noe galt med barnet men noe med samspillet mellom barnet og miljøet.

Skape et inkluderende miljø

Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å skape miljøer som inkluderer alle former for atferd. Dette betyr å implementere fleksible tilnærminger innenfor utdanning, barndoms omsorg og andre institusjoner som jobber med barn. Strategier kan inkludere tilpassede læringsmetoder, økt fysisk aktivitet i skolen, eller tilrettelegging for sensoriske pauser i løpet av dagen.

Når vi tilpasser omgivelsene til barnets behov, gir vi dem bedre muligheter til å blomstre og utvikle seg i tråd med sine unike evner og personlighet. Atferden til barnet slipper dermed å bli sett på som et problem, men snarere som et uttrykk for deres indre verden og deres måte å forholde seg til den ytre verden på.

Samlet ansvar

Til syvende og sist er det et kollektivt ansvar å sikre at hvert barn får muligheten til å uttrykke seg på sine egne premisser. Ved å omfavne barnets unike måter å tilpasse seg verden på, kan vi bidra til å skape en mer tolerant, inkluderende og forståelsesfull samfunn. Barnets atferd er ikke bare en refleksjon av dem; den er også et speil av den kulturen og samfunnet de vokser opp i. La oss derfor være villige til å justere våre perspektiver og handlinger i lys av dette.