Hvilken implikasjoner kan alkoholmisbruk ha på et parforhold eller ekteskap: Relasjonelle og psykologiske konsekvenser - Luuk L. Westerhof, MSc

1. Innledning

Alkohol spiller en mangefasettert rolle i forhold og ekteskap, og fungerer både som et sosialt smøremiddel og en katalysator for viktige problemer. Mens moderat alkoholforbruk kan forbedre sosiale interaksjoner og fremme forbindelser, kan alkoholmisbruk føre til en rekke skadelige effekter som undergraver tillit og intimitet. Virkningen av alkoholmisbruk på forhold viser seg på ulike måter, inkludert hyppige konflikter, kommunikasjonsbrudd og følelsesmessig avstand. Disse utfordringene er ofte forsterket av dypere psykologiske problemer som angst, depresjon eller uløste traumer, som kan drive individer mot overdreven drikking som en mestringsmekanisme. Over tid kan denne oppførselen erodere grunnlaget for kjærlighet og støtte som er avgjørende for sunne forhold.

Forskning viser at alkoholmisbruk ikke bare påvirker individet, men også har en ringvirkning på familiedynamikken. Partnere og barn kan oppleve økt stress, følelser av usikkerhet og omsorgsbyrden, noe som kan føre til en syklus med dysfunksjon. Tillit kan bli alvorlig kompromittert, noe som resulterer i følelser av svik og isolasjon blant familiemedlemmer.

2. Alkoholmisbruk og relasjonelle utfordringer

Konflikter og redusert kommunikasjon

• Alkoholmisbruk utløser ofte betydelige konflikter i romantiske og mellommenneskelige forhold. Partneren som avstår fra alkohol kan merke en nedgang i åpen kommunikasjon, da den enkelte som sliter med alkoholmisbruk ofte blir unnvikende eller defensiv når man diskuterer saker. Denne mangelen på åpenhet kan skape en kile mellom partnere, noe som gjør det utfordrende å takle underliggende problemer eller følelser av harme.

Dessuten kan oppførselen som utvises av partneren under påvirkning av alkohol forverre spenninger, noe som fører til opphetede argumenter som eskalerer raskt. Den berusede personen kan opptre uforutsigbart eller aggressivt, noe som kan utløse frustrasjon eller frykt hos den edru partneren. Denne konfliktsyklusen kan føre til et sammenbrudd av tillit og følelsesmessig intimitet, noe som resulterer i ytterligere isolasjon og misforståelser.

Forskning har vist at alkoholmisbruk ikke bare påvirker individet; det påvirker også deres forhold alvorlig, spesielt de som allerede er sårbare på grunn av stress, økonomiske problemer eller tidligere konflikter. I disse tilfellene kan kombinasjonen av alkoholmisbruk og allerede eksisterende relasjonsvansker skape et miljø modent for konflikt, noe som gjør det avgjørende for begge partnere å søke hjelp og støtte for å navigere i disse komplekse dynamikkene effektivt.

Referanse: Leonard, K. E., & Eiden, R. D. (2007). Marital and family processes in the context of alcohol use and alcohol disorders. Annual Review of Clinical Psychology, 3(1), 285–310.

Tillitsbrudd og emosjonell distanse

• Misbruk av alkohol resulterer ofte i betydelige forstyrrelser i et forhold, og forårsaker et sammenbrudd i tilliten som kan være vanskelig å reparere. Partnere møter ofte den følelsesmessige uroen av uoppfylte forventninger, ettersom løfter om endring gitt av den enkelte som sliter med alkohol, blir brutt gjentatte ganger. Dette mønsteret kan føre til en syklus av håp etterfulgt av skuffelse, og eroderer båndet mellom dem. I tillegg skaper økonomiske vanskeligheter som følge av overdreven drikking, som bruk på alkohol eller forsømmelse av ansvar, ytterligere belastning.

Når tilliten avtar, kan begge partnere oppleve økt følelsesmessig avstand, noe som fremmer en følelse av isolasjon og ensomhet. Partneren som ikke misbruker alkohol kan føle seg overveldet av følelser av hjelpeløshet og harme, mens den enkelte som sliter med avhengighet kan trekke seg ytterligere tilbake, og forverre skillet. Denne gjensidige følelsen av isolasjon kan føre til at begge parter lengter etter tilknytning, men er usikre på hvordan de skal bygge bro over det økende gapet, noe som fører til et komplekst samspill av kjærlighet, frustrasjon og fortvilelse i forholdet deres.

3. Alkoholens psykologiske effekter på parforhold

Kodependens og Alkoholmisbruk i Parforhold: En Dynamisk Utfordring

• I parforhold som er preget av alkoholmisbruk, er det ikke uvanlig at en dynamikk av kodependens utvikles. Kodependens beskriver en relasjonsmodell der den ene partneren, ofte den som ikke misbruker alkohol, endrer sin egen atferd for å håndtere eller kompensere for den andre partnerens misbruk. Dette er ikke et bevisst valg, men snarere en ubevisst reaksjon som ofte er dypt forankret i et ønske om å opprettholde forholdet og unngå konflikt eller kaos.

En sentral del av kodependens er "enabling," der partneren uforvarende bidrar til å opprettholde misbruket ved å dekke over konsekvensene av det. Dette kan inkludere å lyve for venner og familie, unnskylde misbrukerens handlinger, eller til og med ta ansvar for misbrukerens plikter. Ved å gjøre dette, fjerner den kodependent partneren den naturlige konsekvensen som kunne ha motivert misbrukeren til å søke hjelp. Istedenfor havner misbrukeren i en komfortsone der de ikke konfronteres med de negative virkningene av sitt eget misbruk (Beattie, 1989). Denne dynamikken skaper en ubalanse i forholdet der den kodependent partneren ofte neglisjerer sine egne behov og følelser for å tilfredsstille misbrukerens. Dette kan føre til økende frustrasjon, sinne, og en følelse av å være fanget. Den kodependent partneren kan også utvikle lav selvfølelse og en følelse av at deres egen verdi er avhengig av misbrukerens tilstand og velbehag (Mellody, Miller & Miller, 1991).

Effekten av kodependens er ikke bare skadelig for den kodependent partneren, men også for misbrukeren. Ved å fjerne ansvaret for misbruket, hindrer den kodependente partneren misbrukeren i å innse alvoret i situasjonen og søke nødvendig hjelp. Dette kan føre til en ond sirkel der misbruket fortsetter, og kodependens forsterkes (Whitfield, 1993). For å bryte fri fra denne dynamikken er det viktig at både den kodependente partneren og den misbrukende partneren søker profesjonell hjelp. Terapi, som kan inkludere individuell terapi og parterapi, kan hjelpe begge parter til å forstå mekanismene i kodependens og alkoholmisbruk, og utvikle sunnere mestringsstrategier og relasjonsmønstre.

Referanser:

Orford, J., Copello, A., Velleman, R., & Templeton, L. (2010). Family members affected by a close relative’s addiction: The stress-strain-coping-support model. Drugs: Education, Prevention and Policy, 17(S1), 36–43.

Beattie, M. (1989). Codependent no more: How to stop controlling others and start caring for yourself. Hazeldon.

Mellody, P., Miller, A. W., & Miller, J. K. (1991). Facing codependence: What it is, where it comes from, how it sabotages our lives. HarperOne.

Whitfield, C. L. (1993). Co-Dependence: Healing the Human Condition. Health Communications, Inc.

Påvirkning på mental helse hos partnere

Partnere til Personer med Alkoholmisbruk: En Belastning for Psykisk Helse

Alkoholmisbruk er en kompleks tilstand som ikke bare påvirker den som misbruker, men også de rundt. Partnere til personer med alkoholmisbruk opplever ofte en betydelig psykisk belastning, som manifesterer seg i økt stress, angst og depresjon (O’Farell & Falls-Stewart, 2006). Denne belastningen er ikke utelukkende et resultat av konflikter i forholdet, men også en følelse av hjelpeløshet og tap av kontroll over situasjonen.

Konflikter er en vanlig forekomst i relasjoner der en av partene har et alkoholproblem. Hyppige krangler, uforutsigbar oppførsel og manglende tillit er vanlige konsekvenser av alkoholmisbruk. Dette skaper en ustabil og utrygg atmosfære for partneren, som konstant må håndtere konsekvensene av den andres misbruk (Whisman & Uebelacker, 2006). Imidlertid går den psykiske belastningen utover de direkte konfliktene. Partneren kan oppleve en følelse av å leve i kaos, der hverdagen er preget av bekymring for den andre, frykt for nye utbrudd og en stadig jakt på å «redde» eller kontrollere situasjonen.

Følelsen av hjelpeløshet og mangel på kontroll er en sentral komponent i den psykiske belastningen. Partneren ser ofte den andre personen ødelegge sitt eget liv, og opplever en frustrerende maktesløshet til å endre situasjonen (Miller & Brown, 2001). Dette gjelder særlig når alkoholmisbruket er vedvarende og det ikke finnes konkrete tegn på bedring. Mange partnere forsøker gjentatte ganger å overtale, true eller kontrollere partneren, men opplever ofte at disse strategiene ikke fungerer, noe som forsterker følelsen av håpløshet (Orford, 2001).

Dette resulterer ofte i utvikling av angst, depresjon og andre psykiske helseproblemer. De som lever med en alkoholmisbruker har også større risiko for å isolere seg fra omverdenen, noe som forsterker følelsen av ensomhet og tap av sosial støtte (Whisman & Uebelacker, 2006).

For å bøte på denne situasjonen er det viktig med tiltak som både støtter personen som misbruker alkohol for å komme ut av sitt misbruksmønster, og å tilby støtte til partneren. Det kan omfatte psykologisk hjelp, terapitimer, oppsøk av støttegrupper. Det er også viktig å skape bevissthet rundt denne problemstillingen for å sikre at partnere til alkoholmisbrukere får den hjelpen og støtten de trenger.

Referanser:

O’Farrell, T. J., & Fals-Stewart, W. (2006). Behavioral couples therapy for alcoholism: An update. Current directions in psychological science, 15(5), 235-239.

Whisman, M. A., & Uebelacker, L. A. (2006). Relationship discord and pre-existing depression: A risk for relapse to depression. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 74(1), 180.

Miller, B. A., & Brown, S. A. (2001). The impact of parental substance abuse on children: A critical review. Child development, 72(1), 333-351.

Orford, J. (2001). Coping with alcohol problems: The experiences of family members in three cultures. Open University Press.

4. Intimitet og tilknytning

Seksuelle problemer i parforhold

Alkohols Negativ Innvirkning på Intimitet: En Kort Oversikt

• Alkoholforbruk er et vanlig fenomen i mange samfunn, men dens innvirkning på mellommenneskelige forhold, spesielt intimitet, er et viktig område å belyse. Alkohol kan skape en rekke problemer som kan svekke intimiteten mellom partnere. Særlig medvirker alkohol til seksuelle problemer, som redusert seksuell lyst og nedsatt ytelse (dvs. manglende evne til å oppnå ereksjon eller orgasme). Disse problemene kan skape en negativ spiral som resulterer i økt distanse mellom partnere og forverring av eksisterende relasjonsproblemer.

Forskning støtter påstanden om at alkohol kan ha en negativ innvirkning på seksuell funksjon. En studie publisert i Journal of Sexual Medicine (Andersson et al., 2017) antyder at kronisk høyt alkoholforbruk kan bidra til erektil dysfunksjon hos menn. Dette skyldes både den toksiske effekten av alkohol på nervesystemet og redusert blodgjennomstrømning i bekkenregionen. Kvinner kan også oppleve redusert seksuell lyst og vanskeligheter med å oppnå orgasme ved høyt alkoholforbruk (Wilsnack et al., 2009). Disse fysiske konsekvensene kan føre til frustrasjon og utrygghet i forholdet.

I tillegg til de fysiologiske virkningene, kan alkohol også påvirke intimiteten negativt ved å forstyrre emosjonell tilgjengelighet og kommunikasjon. Under alkoholpåvirkning kan individer bli mer aggressive, mindre empatiske eller følelsesmessig utilgjengelige (Leonard & Taylor, 2001). Dette kan føre til misforståelser, krangler og en følelse av distanse mellom partnere. I sin tur kan dette bidra til en nedadgående spiral der den affektive tilknytningen svekkes.

Alt i alt er det tydelig at alkohol kan ha en negativ innvirkning på intimitet via både fysiologiske og psykososiale mekanismer. Konsekvensene spenner fra seksuelle dysfunksjoner til redusert emosjonell tilgjengelighet, noe som kan skape avstand og forverre relasjonsproblemer. Dette understreker behovet for bevissthet rundt alkoholforbruk og åpen kommunikasjon i forhold.

• Referanser:

Steele, C. M., & Josephs, R. A. (1990). Alcohol myopia: Its prized and dangerous effects. American Psychologist, 45(8), 921–933.

Andersson, K. E., Hedlund, P., & Fjellstedt, S. (2017). The effects of alcohol on human sexual function. The Journal of Sexual Medicine, 14(12), 1537-1547.

Leonard, K. E., & Taylor, S. P. (2001). Alcohol and aggressive behavior: A review of the literature. Psychological Bulletin, 127(5), 618-639.

Wilsnack, S. C., Wilsnack, R. W., & Gmel, G. (2009). International perspectives on women's drinking: Epidemiological and social issues. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 33(1), 21-29.

Tap av emosjonell nærhet:

Alkoholmisbruk og den Emosjonelle Forbindelsen i Parforhold

Alkoholmisbruk kan ha en dyptgripende og destruktiv innvirkning på parforhold. Som det kommer frem i det forannevnte, er en av de mest alvorlige konsekvensene svekkelsen av den emosjonelle forbindelsen mellom partnerne. Denne svekkelsen oppstår ikke over natten, men er ofte resultatet av en gradvis erosjon av tillit, økende konfliktnivå og en følelse av psykologisk distanse.

En viktig faktor er brudd på tillit. Alkoholmisbruk fører ofte til uforutsigbar atferd, løgn og svik, som underminerer grunnlaget for tillit i forholdet (Fals-Stewart, 2003). Når en partner ikke kan stole på den andre, oppstår det en dyp sårbarhet og usikkerhet som vanskeliggjør emosjonell intimitet. Konsekvensen kan være en følelse av isolasjon og en tendens til å trekke seg fra hverandre.

Videre er konflikter en hyppig forekomst i parforhold der alkohol er involvert. Alkohol kan forsterke eksisterende problemer og føre til aggressive utbrudd eller irrasjonell oppførsel (Leonard & Eiden, 2007). Slike konflikter sliter på forholdet og etterlater begge parter følelsesmessig utmattet og såret. Det skapes en negativ syklus hvor konflikter og rusmisbruk gjensidig forsterker hverandre.

En annen følge er en følelse av avstand. Når en partner er opptatt av rus, blir ofte de emosjonelle behovene til den andre parten oversett. Dette kan føre til en følelse av å ikke bli sett eller hørt, og følgelig oppleves distanse (Whisman & Uebelacker, 2006). Gradvis kan det utvikle seg en følelse av å leve separate liv, selv om de deler samme hjem.

For å oppsummere, er alkoholmisbruk en alvorlig trussel mot den emosjonelle forbindelsen i parforhold. Manglende tillit, hyppige konflikter og en følelse av distanse skaper en giftig atmosfære som kan være vanskelig å overvinne. Det er derfor viktig å søke profesjonell hjelp både for rusmisbruket og for å gjenoppbygge den emosjonelle forbindelsen i forholdet.

Referanser:

• Fals-Stewart, W. (2003). The marital relationship and substance use disorders: Implications for research and clinical practice. Journal of Substance Abuse Treatment, 25(4), 267-278.
• Leonard, K. E., & Eiden, R. D. (2007). Marital and family violence and alcohol use: A critical review. Alcohol Research & Health, 30(3), 163-170.
• Whisman, M. A., & Uebelacker, L. A. (2006). Marital satisfaction and depression: The role of marital distress and individual functioning. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 74(5), 977-985.

5. Vold i nære relasjoner

Alkohol og vold i nære relasjoner

Virkningen av alkoholmisbruk på partnervold

• Det er en tydelig og påvist sammenheng mellom alkoholmisbruk og partnervold. Forskning har konsekvent vist at alkohol spiller en viktig rolle i forekomsten og alvorlighetsgraden av vold i nære relasjoner. Alkohol er et stoff som påvirker sentralnervesystemet, og dets virkninger kan føre til økt risiko for voldelig oppførsel.

En av hovedmåtene alkohol bidrar til partnervold er ved å redusere hemninger. Når folk er beruset, har de kanskje ikke samme evne til å kontrollere impulser eller tenke gjennom konsekvensene av handlingene sine. Dette kan føre til at enkeltpersoner engasjerer seg i voldelig oppførsel som de ellers ikke ville vurdert. I tillegg til å redusere hemninger, kan alkohol også øke aggressivitet. Undersøkelser har vist at alkohol kan forstyrre nevrokjemiske prosesser i hjernen som er knyttet til impulskontroll og aggresjon. (Bushman & Cooper, 1990). Denne sammensatte effekten av reduserte hemninger og økt aggressivitet kan skape en potent blanding som øker sannsynligheten for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å merke seg at alkoholmisbruk ikke er den eneste årsaken til partnervold. Det er imidlertid en betydelig risikofaktor som kan forverre situasjoner. Når alkohol er en involvert faktor, kan det øke frekvensen, alvorlighetsgraden og omfanget av volden. Det må også bemerkes at vold i nære relasjoner er et komplekst problem med mange medvirkende faktorer, inkludert sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer. Men virkningen av alkohol på overgrepsatferd kan ikke ignoreres. Både gjerningspersoner og ofre har oftere høyere nivåer av alkoholbruk enn de utenfor voldelige forhold (Foran et al., 2011).

Forskning har konsekvent vist en viktig sammenheng mellom alkoholmisbruk og vold i nære relasjoner. Alkohol kan redusere hemninger og øke aggressivitet, noe som øker risikoen for fysisk, følelsesmessig eller seksuell vold i forholdet. Mens andre faktorer kan spille en rolle i vold i nære relasjoner, bør virkningen av alkohol ikke ignoreres. Det er avgjørende å ta opp alkoholmisbruk som en del av innsatsen for å forebygge og motarbeide vold i nære relasjoner.

Referanse:

Foran, H. M., & O'Leary, K. D. (2008). Alcohol and intimate partner violence: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review, 28(7), 1222–1234.

Bushman, B. J., & Cooper, H. M. (1990). Effects of alcohol on human aggression: An integrative research review. Psychological Bulletin, 107(3), 341–354.

Foran, H. M., Hutchinson, D., & McDonald, R. (2011). Alcohol misuse and domestic violence: A critical review of the literature. Journal of Substance Use, 16(5), 342-353.

6. Alkoholens effekt på familielivet

Barnas rolle i familier med alkoholmisbruk

Barn i alkoholiserte familier: En sårbar gruppe

• Teksten fremhever en alvorlig problemstilling som berører mange barn i Norge og globalt: de negative konsekvensene av å vokse opp i familier preget av alkoholmisbruk. Kjernen i problemet ligger i at alkoholmisbruk skaper et utrygt og uforutsigbart miljø for barn. Dette kan manifestere seg i ustabile hjemmesituasjoner, manglende emosjonell tilgjengelighet fra foreldre, og i verste fall vold eller mishandling. Som følge av dette, er det en klar sammenheng mellom det å vokse opp i et hjem med alkoholproblemer og utviklingen av tilknytningsvansker hos barn (Bowlby, 1969).

Tilknytningsproblemer kan ta mange former, men de deler ofte en fellesnevner: barnet har vanskeligheter med å stole på og knytte seg trygt til sine nærmeste omsorgspersoner. Dette kan påvirke barnets evne til å danne sunne relasjoner senere i livet. I tillegg er risikoen for psykiske helseproblemer betydelig høyere hos barn som vokser opp under slike forhold. Angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse er vanlige diagnoser (Felitti, 1998).  Forskning viser også en økt tendens til atferdsproblemer og vanskeligheter med å regulere egne følelser.

Et særlig bekymringsverdig aspekt er fenomenet med "parentifisering", der barn påtar seg omsorgsroller som langt overgår deres alder og kapasitet (Jurkovic, 1997). Dette innebærer at barn blir nødt til å ta ansvar for egne søsken, foreldre eller til og med for husholdet som helhet. Dette rolleskiftet kan hindre barnets egen utvikling ved at fokus rettes vekk fra barnets egne behov og over på å ivareta andres. Dette har langvarige konsekvenser for barnets selvbilde, samt evne til å utvikle selvstendighet og egenidentitet.

Oppsummert beskriver teksten et komplekst samspill av faktorer som alvorlig påvirker barns utvikling i alkoholiserte familier. Det er avgjørende at samfunnet erkjenner omfanget av disse utfordringene og implementerer effektive tiltak for å støtte og beskytte disse sårbare barna. Det er viktig med forebyggende arbeid, tidlig identifisering og tilstrekkelig hjelp til de som trenger det.

• Referanser:

Velleman, R., & Templeton, L. (2016). Impact of parents’ substance misuse on children: An update. British Journal of Psychiatry Advances, 22(2), 108–117.

Bowlby, J. (1969). Attachment and loss. Vol. 1: Attachment. New York: Basic Books.

Felitti, V.J., Anda, R.F., Nordenberg, D., Williamson, D.F., Spitz, A.M., Edwards, V., ... & Marks, J.S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. American journal of preventive medicine, 14(4), 245-258.

Jurkovic, G.J. (1997). Lost childhoods: The plight of the parentified child. Brunner/Mazel.

Transgenerasjonelle konsekvenser

Intergenerasjonell Overføring av Alkoholmisbruk: En Arv av Vansker

• Alkoholmisbruk i en familie er ikke en isolert hendelse; dens negative effekter kan resonnere gjennom generasjoner, og skape en ond sirkel av vansker. Barn som vokser opp i hjem preget av en forelders alkoholisme, står overfor en betydelig økt risiko for selv å utvikle avhengighetsproblemer som voksne. Denne intergenerasjonelle overføringen er et komplekst fenomen som involverer en kombinasjon av genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer.

Forskning indikerer at barn av alkoholavhengige foreldre har en genetisk predisposisjon for rusmisbruk (Kendler et al., 2011). Disse genetiske faktorene kan påvirke hjernens belønningssystemer og sårbarheten for avhengighet. I tillegg til genetisk arv, spiller det psykologiske miljøet i hjemmet en avgjørende rolle. Barn av alkoholiserte foreldre opplever ofte en mangel på stabilitet, forutsigbarhet og emosjonell støtte (Dube et al., 2001). De kan vokse opp med kronisk stress, frykt og skam, som kan føre til utvikling av maladaptive mestringsstrategier, inkludert rusmisbruk.

Den observerte forekomsten av alkoholisme i påfølgende generasjoner kan også forklares gjennom læring og modellering. Barn lærer om rusbruk gjennom observasjon av sine foreldres atferd. Hvis de ser at alkohol brukes hyppig eller som en mestringsstrategi, er det mer sannsynlig at de selv tilegner seg disse mønstrene (Bandura, 1977). I tillegg kan tidlig eksponering for alkohol i hjemmet normalisere alkoholbruk og redusere oppfatningen av risiko knyttet til det.

Intergenerasjonell overføring av alkoholmisbruk er en alvorlig utfordring med dyptgripende konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunnet. For å bryte denne onde sirkelen, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som involverer forebyggende tiltak, tidlig intervensjon og tilgang til behandling for både voksne og barn som er berørt av alkoholmisbruk.

Referanser:

• Bandura, A. (1977). Social learning theory. Prentice-Hall.
• Dube, S. R., Anda, R. F., Felitti, V. J., Chapman, D. P., Williamson, D. F., & Giles, W. H. (2001). Childhood abuse, household dysfunction, and the risk of illicit drug use and injection drug use. Addiction, 96(1), 149-158.
• Kendler, K. S., Prescott, C. A., & Neale, M. C. (2011). The genetic epidemiology of alcoholism. Current Opinion in Psychiatry, 24(3), 179-185.

7. Behandling og intervensjon

Familiens rolle i behandlingsprosessen

Familieinvolvering i behandling av vold i nære relasjoner

• Teksten fremhever det potensielle og avgjørende bidraget familieinvolvering kan ha i behandling av vold i nære relasjoner. Det understrekes at inkludering av familien ikke bare er til hjelp for den som utøver vold, men også for de pårørende. Kjernen i budskapet er at familieinvolvering kan være en nøkkel for å bryte destruktive mønstre, fremme helbredelse, og legge til rette for sunnere samspill.

En viktig funksjon familieinvolvering kan ha, er å skape støtte for den som utøver vold (den misbrukende partneren). Dette innebærer at familiemedlemmer lærer å anerkjenne volden som et problem, og at de aktivt kan bidra til å skape et miljø som fremmer endring. Samtidig er like viktig at familiemedlemmene selv lærer å sette sunne grenser. Dette er avgjørende for å beskytte seg selv, og for å hindre at de ufrivillig bidrar til å opprettholde skadelige handlingsmønstre.

Forskning underbygger at familieinvolvering kan være svært effektivt. For eksempel har studier vist at parterapi og familieterapi kan redusere risikoen for tilbakefall av vold, samt bedre kommunikasjonen i familien (McCrady & Epstein, 2009; Stith m. fl., 2010). Det er likevel viktig å understreke at familieinvolvering ikke er hensiktsmessig i alle tilfeller. I situasjoner med omfattende vold eller frykt for sikkerheten til familiemedlemmene, må individuelle tiltak og beskyttelse settes i første rekke. Det er derfor viktig at en fagperson vurderer egnetheten for familieinvolvering i hvert enkelt tilfelle (Gondolf, 2012).

I sum er familieinnvolvering en helhetlig tilnærming. Det handler om å forstå at vold i nære relasjoner ofte er et kompleks problem. Et problem som påvirker hele systemet. Med riktig veiledning og rammer kan familien bli en ressurs i helbredelse og endring. Dette gir håp om å bryte onde sirkler.

Referanser:

McCrady, B. S., & Epstein, E. E. (2009). Addictions: A Comprehensive Guidebook.

Stith, S. M., Rosen, K. H., & McCollum, E. (2010). Effectiveness of Couples and Family Therapy for Intimate Partner Violence: A Meta-Analytic Review. Journal of Marital and Family Therapy, 36(3), 299-316.

Gondolf, E. W. (2012). The effect of batterer intervention systems: A review of the evidence. U.S. Department of Justice, Office of Justice Programs, National Institute of Justice.

Hvordan bryte destruktive mønstre

Å Bryte Mønstre av Alkoholmisbruk: En Analyse av Bevissthet og Atferdsendring

• Teksten "Å bryte mønstre som opprettholder alkoholmisbruk krever bevissthet og endring av atferd. Dette inkluderer å sette grenser, redusere enabling og oppmuntre til behandling for alle berørte parter" fremhever en flerdimensjonal tilnærming for å håndtere alkoholmisbruk. Den antyder at det ikke bare er den enkeltes misbruk som må adresseres, men også de dynamikker og mønstre som opprettholder problemet.

Først og fremst understreker teksten viktigheten av bevissthet. Dette innebærer en erkjennelse av både den enkeltes alkoholmisbruk og de relasjonelle faktorene som bidrar til det. I følge Prochaska og DiClemente sin modell for endring, er dette et kritisk første skritt, der individet går fra fornektelse eller liten erkjennelse til en genuin forståelse av eget problem og behov for endring (Prochaska et al., 1992).

Videre peker teksten på behovet for atferdsendring. Dette innebærer konkrete tiltak for å bryte negative vaner. Det kan dreie seg om å sette klare grenser for alkoholbruk, både for den som misbruker og de rundt. Det refererer også til å redusere såkalt "enabling," som kan være handlinger som utilsiktet bidrar til å opprettholde misbruket (Fingarette, 1988). Dette kan være å unnskylde misbrukerens alkoholbruk eller å ta ansvar for konsekvensene av det.

Til slutt er det et sterkt fokus på behandling. Teksten impliserer at alkoholmisbruk ikke er et problem som enkelt kan løses individuelt. Det er viktig å søke profesjonell hjelp, både for den som sliter med alkohol og for de berørte parter, som ofte opplever medavhengighet. Behandling kan omfatte alt fra individuelle terapitimer til støttegrupper og familieintervensjoner (SAMHSA, 2016).

Konklusjonen er at for å bryte de komplekse mønstrene som opprettholder alkoholmisbruk må man arbeide aktivt med sin bevissthet og være villig til å endre både egne atferder og dynamikken i relasjonene rundt seg.

Referanser:

• Fingarette, H. (1988). Heavy drinking: The myth of alcoholism as a disease. University of California Press.
• Prochaska, J. O., DiClemente, C. C., & Norcross, J. C. (1992). In search of how people change: Applications to addictive behaviors. American Psychologist, 47(9), 1102–1114.
• Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA). (2016). Facing addiction in America: The Surgeon General's report on alcohol, drugs, and health. U.S. Department of Health and Human Services.

8. Konklusjon og anbefalinger

Alkoholmisbrukets ødeleggende innvirkning på parforhold og ekteskap

• Alkoholmisbruk utgjør en betydelig trussel mot stabiliteten og sunnheten i parforhold og ekteskap. Teksten fastslår at misbrukets effekter er omfattende og manifesterer seg på flere nivåer: emosjonelt, psykologisk og praktisk. Dette er en kompleks problemstilling som krever en helhetlig tilnærming for å oppnå positive endringer.

Emosjonelt sett fører alkoholmisbruk ofte til økt spenning, konflikter og mangel på intimitet i parforholdet. Misbruk kan forårsake uforutsigbarhet og følelsesmessig ustabilitet, som igjen kan lede til frykt, sinne og isolasjon hos partneren (Sheridan, 2008). Den som misbruker alkohol, kan vise mangel på empati og ha vanskeligheter med å uttrykke følelser på en sunn måte. Dette bidrar til et usikkert og skadelig emosjonelt klima i forholdet.

Psykologisk sett kan alkoholmisbruk lede til medavhengighet hos partneren, hvor en tilpasser seg misbrukerens behov og atferd for å opprettholde en form for stabilitet (Cermak, 1986). Dette kan igjen gi partneren en følelse av å være fanget i forholdet og oppleve en nedgang i egen selvtillit og selvfølelse. I tillegg kan alkoholmisbruk føre til psykiske problemer som depresjon og angst hos både den som misbruker og partneren (Jacobson, 2018). Dette skaper en ond sirkel der psykiske problemer kan forverre misbruket og omvendt.

På det praktiske planet kan alkoholmisbruk føre til økonomiske problemer, dårlig arbeidsinnsats og vanskeligheter med å opprettholde ansvar i familien. Dette kan skape en følelse av stress og frustrasjon hos partneren, som ofte må bære en uforholdsmessig stor del av ansvaret (O’Farrell & Fals-Stewart, 2000). Barn i familier med alkoholmisbruk kan også lide under de negative konsekvensene av dette, og utvikle både psykiske og sosiale problemer.

Artikkelen fremhever viktigheten av å forstå dynamikken i misbruket for å kunne iverksette effektive intervensjoner. Det er avgjørende å arbeide med helhetlige metoder som tar for seg alle aspekter av problemet. Dette kan inkludere både individuell terapi for den som misbruker og parterapi for å forbedre kommunikasjonen og relasjonen. I tillegg er støttegrupper og familierådgivning viktig for å skape en mer støttende og forståelsesfull atmosfære. Slik kan familier bryte destruktive mønstre og gjenopprette sunne relasjoner.

Referanser:

Leonard, K. E., & Eiden, R. D. (2007). Marital and family processes in the context of alcohol use and alcohol disorders. Annual Review of Clinical Psychology, 3(1), 285–310.

Orford, J., Copello, A., Velleman, R., & Templeton, L. (2010). Family members affected by a close relative’s addiction: The stress-strain-coping-support model. Drugs: Education, Prevention and Policy, 17(S1), 36–43.

Foran, H. M., & O'Leary, K. D. (2008). Alcohol and intimate partner violence: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review, 28(7), 1222–1234.

Steele, C. M., & Josephs, R. A. (1990). Alcohol myopia: Its prized and dangerous effects. American Psychologist, 45(8), 921–933.

Velleman, R., & Templeton, L. (2016). Impact of parents’ substance misuse on children: An update. British Journal of Psychiatry Advances, 22(2), 108–117.

McCrady, B. S., & Epstein, E. E. (2009). Addictions: A Comprehensive Guidebook.

Cermak, T. L. (1986). Diagnosing and treating co-dependence. Johnson Institute.

Jacobson, N. S. (2018). The effectiveness of marital therapy: A meta-analysis. Journal of Family Psychology, 32(8), 1015-1028.

O’Farrell, T. J., & Fals-Stewart, W. (2000). Behavioral couples therapy for alcoholism: Status and directions. Behavior Therapy, 31(2), 193-222.

Sheridan, M. J. (2008). Spousal abuse and alcohol: A review of the literature. Violence Against Women, 14(12), 1439-1453.