Hvordan påvirker barndomstraumer vår nevrologi, biologi og psykologi? - Luuk L. Westerhof, MSc

Barndomstraumer kan ha dype og varige innvirkninger på et individs hjerne, kropp og psykiske velvære (Van der Kolk, 2015; Van der Kolk et al., 1996a). I løpet av barndommen er individer i en kritisk fase av utviklingen hvor nervesystemet deres fortsatt modnes. Å oppleve traumer i denne formative perioden kan avbryte denne essensielle utviklingen, og føre til betydelige forstyrrelser i både biologiske og psykologiske prosesser (Siegel, 2011; Siegel, 1999, 2010, 2012a, 2012b).

Effektene av slike traumer kan manifestere seg på ulike måter, og bidra til en rekke problemer som vedvarer i voksen alder (Anda et al.; Felitti, 2002; Felitti et al., 1998). Fysisk kan kroppen bli mer utsatt for stressrelaterte sykdommer, da traumet kan endre hormonelle reaksjoner og immunsystemets funksjon (Maté, 2003, 2008). Psykologisk kan individer slite med angst, depresjon eller problemer med å danne sunne relasjoner på grunn av endrede koblinger i hjernen (Badenoch, 2008, 2018; Damasio, 2000; Damasio, 1999, 2015; Simon & Porges, 2012).

Disse forstyrrelsene etablerer et grunnlag for kroniske bio-psykologiske problemer, og skaper et komplekst samspill mellom mental og fysisk helse som kan fortsette å påvirke en person gjennom hele livet. Samspillet mellom traumer og utvikling fremhever den kritiske betydningen av tidlig intervensjon og støtte for å hjelpe traumerammede barn med å navigere i sine erfaringer og fremme sunnere resultater etter hvert som de vokser.

Nevrologiske konsekvenser:

1. Endret hjerneutvikling: Traumatiske opplevelser har en dyp innvirkning på hjernens plastisitet og struktur, spesielt hos barn hvis hjerner fortsatt er i utvikling[1] (Anda et al.; Felitti, 2002; Felitti et al., 1998). Når et barn opplever traumer, kan amygdala - en region i hjernen ofte referert til som "Alarmklokken" på grunn av sin rolle i å behandle frykt og emosjonelle reaksjoner - bli hyperaktiv. Denne økte aktiviteten kan føre til økt angst, frykt og en konstant tilstand av årvåkenhet. Derimot kan den prefrontale cortex, som er avgjørende for funksjoner på høyere nivå som rasjonell tenkning, beslutningstaking og impulskontroll, mislykkes i å utvikle seg ordentlig. Denne ubalansen kan hindre et barns evne til å regulere følelser, håndtere stress og ta gjennomtenkte valg, og til slutt påvirke deres generelle mentale helse og evne til å navigere i verden rundt dem.
2. HPA-aksen: Kronisk aktivering av kroppens stressrespons, som først og fremst involverer hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA), resulterer i en overproduksjon av stresshormoner, spesielt kortisol (Mate, 2020; Maté, 2003). Når kroppen opplever kontinuerlig stress, kan denne hormonelle ubalansen forstyrre ulike fysiologiske prosesser. Forhøyede kortisolnivåer kan svekke kognitive funksjoner, som hukommelse og læring, og kan forårsake endringer i hjernestrukturen, som fører til problemer som angst og depresjon. I tillegg kan langvarig eksponering for høye kortisolnivåer ha skadelige effekter på nervesystemet, som potensielt kan resultere i tilstander som perifer nevropati eller forverre eksisterende nevrologiske lidelser. Å forstå virkningen av kronisk stress på både hjernen og nervesystemet er avgjørende for å utvikle effektive strategier for å håndtere stress og fremme generell mental helse (Mate, 2020; Maté, 2003; Tronick, 1982, 2007; Van der Kolk, 2015).
3. Biologiske konsekvenser:

1. Inflammasjon: Kronisk stress kan utløse langvarig betennelse i kroppen, som har vist seg å spille en betydelig rolle i utviklingen av ulike helsetilstander. Denne pågående betennelsen er assosiert med autoimmune sykdommer, hvor immunsystemet feilaktig angriper kroppens eget vev. I tillegg er det en medvirkende faktor til hjertesykdom, da betennelse kan skade blodkar og påvirke den generelle kardiovaskulære helse. Videre er kronisk stress og betennelse knyttet til insulinresistens, en forløper til diabetes. Derfor er effektiv håndtering av stress avgjørende for å opprettholde generell helse og forebygge disse alvorlige sykdommene (Maté & Maté, 2022).
2. Endringer i immunforsvaret: Kroppens immunsystem kan utvikle to forskjellige typer responser: hyperreaktivitet eller hyposensitivitet. Når immunsystemet er hyperreaktivt, overreagerer det på normalt ufarlige stoffer, noe som fører til tilstander som allergier eller autoimmune lidelser, som kan øke sannsynligheten for sykdom. Motsatt, når immunsystemet er undertrykt -hyposensitiv-, reagerer det ikke tilstrekkelig på infeksjoner eller patogener, noe som gjør individet mer mottakelig for ulike sykdommer og infeksjoner. Å forstå disse forholdene er avgjørende for å opprettholde generell helse og velvære (Maté & Maté, 2022).

Psykologiske konsekvenser:

1. Utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller kompleks PTSD kan føre til en rekke plagsomme symptomer (Van der Kolk, 2015). Enkeltpersoner kan oppleve tilbakeblikk, der de ufrivillig gjenopplever traumatiske hendelser som om de skjer i nåtiden. Mareritt relatert til traumet kan forstyrre søvnen og føre til angst. I tillegg er det ofte en konstant følelse av å være i fare, der individet føler seg vedvarende i søkelyset eller overvåket, og forventer trusler selv i trygge situasjoner. Disse symptomene kan ha betydelig innvirkning på daglig funksjon og generell livskvalitet.

1. Dissosiasjon: En psykologisk virkelighetsflukt som skaper en følelse av løsrivelse fra både kroppen din og miljøet rundt deg. Denne opplevelse kan manifestere seg som en følelse av å være koblet fra dine fysiske sansninger eller omgivelser, noe som ofte fører til en surrealistisk oppfatning av tid og rom. Det kan oppstå i øyeblikk med intens stress eller kreativitet, noe som lar individer midlertidig gå bort fra sine umiddelbare omstendigheter og gå inn i en mental tilstand som føles både frigjørende og desorienterende (van der Kolk, 1987, 2015; van der Kolk & McFarlane, 2012).
2. Lav selvfølelse: Indre stemmer kan være dypt kritiske, ofte hviskende tanker som "Jeg er ikke god nok" eller "Jeg fortjener ikke kjærlighet." Disse negative selvoppfatningene kan stamme fra tidligere erfaringer, samfunnspress eller personlig usikkerhet. De skaper en konstant indre dialog som undergraver opplevelse av egenverd og påvirker våre relasjoner til oss selv og andre. Å gjenkjenne og utfordre disse skadelige overbevisningene er avgjørende for å fremme et sunnere selvbilde og omfavne kjærligheten og respekten vi alle fortjener.

Forskjellen mellom stress og kronisk stress

Stress er en naturlig respons på utfordringer eller trusler, og det er en del av menneskelig erfaring. Det kan manifestere seg i mange former og påvirke både kropp og sinn. Imidlertid, når stress blir langvarig eller kronisk, kan det ha alvorlige konsekvenser for helse og velvære.

Hva er stress?

Stress er kroppens reaksjon på press eller krav fra omgivelsene (Van der Kolk, 2015; Van der Kolk et al., 1996b). Det kan være forårsaket av både ytre faktorer, som arbeidsrelaterte utfordringer eller personlige problemer, og indre faktorer, som negative tanker eller bekymringer. Når vi opplever stress, aktiveres kroppens kamp-eller-flukt-respons, som involverer en rekke fysiologiske endringer, inkludert økt hjertefrekvens, raskere pust, og utskillelse av stresshormoner som adrenalin og kortisol (Mate, 2020; Maté & Maté, 2022).

1. Akutt stress

Akutt stress er en kortvarig reaksjon på en spesifikk hendelse eller situasjon. Det kan oppstå i løpet av en viktig presentasjon på jobben, en eksamen, eller en uventet krise. Akutt stress kan være positivt, da det kan motivere oss til å handle og løse problemer. Vanlige symptomer på akutt stress inkluderer hodepine, søvnforstyrrelser, irritabilitet og konsentrasjonsvansker. Når stressoren er fjernet, vil symptomene vanligvis avta, og kroppen vil komme tilbake til sin normale tilstand.

2. Kronisk stress

Kronisk stress, derimot, er en langvarig tilstand av stress som oppstår når individet opplever vedvarende press eller belastninger over tid. Dette kan skyldes vedvarende problemer i arbeidslivet, økonomiske bekymringer, eller vedvarende personlige konflikter. Når stressoren er konstant til stede, kan kroppen forbli i en tilstand av beredskap, noe som fører til en overproduksjon av stresshormoner. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og mental helse.

Forskjeller mellom stress og kronisk stress (van der Kolk & McFarlane, 2012)

1. Varighet og intensitet

Den mest åpenbare forskjellen mellom stress og kronisk stress er varighet. Akutt stress er kortvarig og situasjonsbestemt, mens kronisk stress varer over lengre tid og kan være vedvarende. Intensiteten av stressopplevelsen kan også variere, med akutt stress ofte opplevd som mer intense og dras til handling, mens kronisk stress kan være mer dempende og slitsomt.

2. Fysiologiske effekter

Akutt stress fører til umiddelbare fysiologiske responser som økt puls og blodtrykk, som vanligvis normaliseres når stressoren forsvinner. Kronisk stress, derimot, kan føre til en vedvarende tilstand av høyt blodtrykk, svekket immunforsvar, og en økt risiko for sykdommer som diabetes, hjerteproblemer og psykiske lidelser som angst og depresjon.

3. Psykologiske konsekvenser

Psykologisk sett kan akutt stress føre til midlertidige følelser av angst eller irritabilitet, men disse symptomene vil vanligvis avta etter at stressoren er løst. Kronisk stress kan derimot føre til mer alvorlige psykiske helseproblemer, som langvarig angst, depresjon, og utbrenthet. Personer som opplever kronisk stress, kan også utvikle en følelse av hjelpeløshet og maktesløshet.

Håndtering av stress og kronisk stress

1. Håndtering av akutt stress

For å håndtere akutt stress er det ofte tilstrekkelig å identifisere og løse kilden til stresset. Teknikker som dyp pusting, fysisk aktivitet, eller mindfulness kan bidra til å redusere stressresponsen og gjenopprette balansen i kroppen.

2. Håndtering av kronisk stress

Håndtering av kronisk stress krever ofte en mer omfattende tilnærming. Det kan inkludere livsstilsendringer, som regelmessig trening, sunt kosthold, og tilstrekkelig søvn. Psykoterapi, spesielt kognitiv atferdsterapi, kan være effektiv for å hjelpe individer med å endre negative tankemønstre og utvikle sunne mestringsstrategier. I noen tilfeller kan medikamentell behandling være nødvendig for å håndtere alvorlige symptomer på angst eller depresjon knyttet til kronisk stress.

Forskjellen mellom stress og kronisk stress

1. Stress:

• En kortvarig respons på en trussel eller utfordring.
• Kroppen aktiverer "fight-or-flight"-systemet, og stresshormoner som kortisol og adrenalin frigjøres.
• Når trusselen er borte, vender kroppen tilbake til en hviletilstand.

2. Kronisk stress:

• Oppstår når stressresponsen er konstant aktivert, selv når det ikke er en reell fare.
• Kroppen forblir i en tilstand av forhøyet beredskap, noe som kan føre til:
  • Utmattelse.
  • Høyt blodtrykk og hjerteproblemer.
  • Søvnforstyrrelser og angst.

Forståelsen av forskjellene mellom stress og kronisk stress er avgjørende for å kunne håndtere disse tilstandene effektivt. Mens akutt stress er en naturlig og ofte nyttig del av livet, kan kronisk stress ha alvorlige og langvarige konsekvenser for helse og velvære. Ved å implementere effektive håndteringsteknikker og søke hjelp når det er nødvendig, kan enkeltpersoner lære å håndtere både akutt og kronisk stress, og dermed forbedre livskvaliteten.

Hvordan jobbe med barndomstraumer i voksen alder og oppleve legedom?

Barndomstraumer kan ha en betydelig innvirkning på en persons psykiske helse og livskvalitet i voksen alder. Traumatiske opplevelser i barndommen, som misbruk, neglisjering eller vold, kan føre til en rekke psykiske problemer, som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Imidlertid er det mulig å jobbe med disse traumer og oppnå legedom (Anda et al.; Dube et al., 2002; Felitti, 2002; Felitti et al., 1998).

Forstå barndomstraumer

Barndomstraumer refererer til negative opplevelser som skjer i barndommen og som har en vedvarende innvirkning på individets følelsesmessige og psykologiske utvikling. Slike traumer kan stamme fra:

1. Fysisk eller emosjonelt misbruk: Overgrep eller konstant kritikk kan skade selvbildet.
2. Neglisjering: Mangel på omsorg, kjærlighet eller støtte kan føre til følelser av verdiløshet.
3. Vold i familien: Å vokse opp i et miljø preget av vold kan skape frykt og angst.
4. Tap av en forelder eller omsorgsperson: Dødsfall eller brudd kan føre til langvarige følelsesmessige sår.

For å arbeide med barndomstraumer, er det viktig å først forstå hvordan de har påvirket ens liv og atferd.

Tegn og symptomer på barndomstraumer i voksen alder

Mange voksne som har opplevd barndomstraumer, kan oppleve en rekke symptomer, inkludert:

• Uregelmessige følelsesmessige reaksjoner: Hyppige humørsvingninger, irritabilitet eller tilbaketrekning fra sosiale situasjoner.
• Lav selvfølelse: Følelser av verdiløshet eller skam.
• Angst og depresjon: Konstant følelse av frykt, tristhet eller håpløshet.
• Relasjonsproblemer: Vansker med å stole på andre eller opprettholde sunne relasjoner.
• Kroppslige symptomer: Fysiske plager uten medisinsk årsak, som hodepine eller mageproblemer.

Metoder for å håndtere barndomstraumer

1. Terapi

Terapi er en av de mest effektive måtene å bearbeide barndomstraumer på. Flere terapeutiske tilnærminger kan være nyttige:

• EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing): En spesifikk metode for å bearbeide traumatiske minner.
• Narrativ terapi: Hjelper individet med å omskrive historien om sin opplevelse og gi mening til den.
• Somatisk erfaring: Fokuserer på kroppens reaksjoner og hvordan traumer kan lagres fysisk.
• IFS (Internal Family Systems): Richard Schwartz’ metode hjelper med å identifisere og forstå ulike deler av selvet, inkludert de som bærer skam og smerte.
• Traumefokusert kognitiv terapi: Hjelper med å endre negative tankemønstre.

2. Støttegrupper

Å delta i støttegrupper kan gi en følelse av fellesskap og støtte. Å dele erfaringer med andre som har lignende bakgrunner kan være terapeutisk og styrkende.

3. Mindfulness og meditasjon

Mindfulness-praksis kan hjelpe individer med å bli mer bevisste på sine tanker og følelser, og dermed redusere angst og stress. Meditasjon kan også bidra til å skape indre ro og balanse.

4. Kreative uttrykk

Kreativitet kan være en kraftig måte å bearbeide traumer på. Kunst, musikk, skriving og dans kan gi utløp for følelser og opplevelser som er vanskelig å sette ord på.

5. Fysisk aktivitet

Regelmessig trening kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. Fysisk aktivitet frigjør endorfiner, som kan forbedre humøret og gi en følelse av velvære.

Veien til legedom

Legedom fra barndomstraumer er en individuell prosess som kan ta tid. Her er noen viktige elementer som kan bidra til helbredelse:

• Selvaksept: Å akseptere seg selv og sine erfaringer er en viktig del av helbredelsesprosessen.
• Etablering av sunne relasjoner: Å omgi seg med støttende mennesker kan gi trygghet og forståelse.
• Grensesetting: Lære å sette grenser for seg selv og andre kan bidra til å beskytte ens mentale helse.
• Tilgivelse: Dette betyr ikke nødvendigvis å tilgi overgriperen, men å frigjøre seg selv fra bitterhet og negative følelser.

Barndomstraumer kan ha langvarige effekter på en persons liv, men med de riktige verktøyene og støtten er det mulig å bearbeide traumer og oppnå legedom. Terapi, støttegrupper, mindfulness, kreativitet og fysisk aktivitet kan alle spille en viktig rolle i denne prosessen. Å jobbe med barndomstraumer krever tid og tålmodighet, men resultatet kan være et mer tilfredsstillende og helhetlig liv. Gjennom selvaksept, etablering av sunne relasjoner og grensesetting kan individer begynne å helbrede og finne fred med sine fortidige erfaringer.

Barndomstraumer skaper dyptgripende spor i både kropp og sinn, men det er mulig å jobbe gjennom disse sårene og oppleve legedom. Ved å forstå traumets natur, bearbeide det gjennom passende terapeutiske metoder, og gjenoppdage sitt autentiske selv, kan man bryte syklusen av smerte og skape et liv preget av frihet, tilstedeværelse og helhet.

Referanser

Anda, R. F., Felitti, V. J., Tendall, M., Van der Kolk, B. A., Redding, C. A., & Kanopy (Firm). The ACE study. http://duke.kanopystreaming.com/node/120796

Badenoch, B. (2008). Being a brain-wise therapist : a practical guide to interpersonal neurobiology (1st ed.). W.W. Norton & Co.

Badenoch, B. (2018). The heart of trauma : healing the embodied brain in the context of relationships. W.W. Norton & Company.

Damasio, A. (2000). The feeling of what happens : body and emotion in the making of consciousness. W.Heinemann.

Damasio, A. R. (1999). The feeling of what happens : Body and emotion and the making of consciousness. Harcourt Brace.

Damasio, A. R. (2015). Self comes to mind : constructing the conscious brain. Nota. https://nota.dk/bibliotek/bogid/629061

Dube, S. R., Anda, R. F., Felitti, V. J., Edwards, V. J., & Croft, J. B. (2002). Adverse childhood experiences and personal alcohol abuse as an adult. Addict Behav, 27(5), 713-725. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12201379

Felitti, V. J. (2002). [The relationship of adverse childhood experiences to adult health: Turning gold into lead]. Z Psychosom Med Psychother, 48(4), 359-369. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12407494 (Belastungen in der Kindheit und Gesundheit im Erwachsenenalter: die Verwandlung von Gold in Blei.)

Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., Koss, M. P., & Marks, J. S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med, 14(4), 245-258. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9635069

Mate, G. (2020). When the body says no : the cost of hidden stress. Flux forlag.

Maté, G. (2003). When the body says no : understanding the stress-disease connection. J. Wiley.

Maté, G. (2008). In the realm of hungry ghosts : close encounters with addiction. Knopf Canada.

Maté, G., & Maté, D. (2022). The myth of normal : trauma, illness, & healing in a toxic culture. Avery.

Siegel, D. (2011). Mindsight : transform your brain with the new science of kindness. Oneworld Publications.

Siegel, D. J. (1999). The developing mind : toward a neurobiology of interpersonal experience. Guilford Press.

Siegel, D. J. (2010). The mindful therapist : a clinician's guide to mindsight and neural integration (1. ed.). W.W. Norton & Co.

Siegel, D. J. (2012a). The Developing Mind, Second Edition : How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We Are (2. ed.). Guilford Publications. http://kbdk.eblib.com/patron/FullRecord.aspx?p=864766

Siegel, D. J. (2012b). Pocket guide to interpersonal neurobiology : an integrative handbook of the mind (1. ed.). W.W. Norton.

Simon, R., & Porges, S. W. (2012). Understanding polyvagal theory : emotion, attachment and self-regulation. Psychotherapy Networker. https://login.proxy.lib.duke.edu/login?url=http://www.aspresolver.com/aspresolver.asp?CTIV;2287050

Tronick, E. (1982). Social interchange in infancy : affect, cognition, and communication. University Park Press.

Tronick, E. (2007). The neurobehavioral and social-emotional development of infants and children (1st ed.). W.W. Norton & Co.

van der Kolk, B. A. (1987). Psychological trauma. American Psychiatric Press, Inc.

Van der Kolk, B. A. (2015). The body keeps the score : mind, brain and body in the transformation of trauma. Penguin Books.

van der Kolk, B. A., & McFarlane, A. C. (2012). Traumatic Stress : The Effects of Overwhelming Experience on Mind, Body, and Society. Guilford Publications. http://kbdk.eblib.com/patron/FullRecord.aspx?p=330594

Van der Kolk, B. A., McFarlane, A. C., & Weisæth, L. (1996a). Traumatic stress : the effects of overwhelming experience on mind, body, and society. Guilford Press.

Van der Kolk, B. A., McFarlane, A. C., & Weisæth, L. (1996b). Traumatic stress : the effects of overwhelming experience on mind, body, and society. Guilford Press.

[1] https://www.traumebehandling.no/forsta/kompleks-ptsd/utvikling-og-tidlige-erfaringer/