Hvordan å være sammen med barn og unge på måter som innbyr til opplevelse av trygghet - Luuk L. Westerhof, MSc

Å legge til rette for kontekst dannelse hvori barn og unge opplever seg trygg, er et fundamentalt ansvar som berører alle voksne som har kontakt med dem — enten det er foreldre, lærere, barnevernspedagoger eller andre omsorgspersoner. Trygghet handler ikke bare om fysisk sikkerhet, men også om emosjonelt og psykologisk velvære. I det videre vil jeg si noe om hvordan jeg tror man kan være sammen med barn og unge på måter som innbyr til opplevelse av trygghet, og hvordan man kan hjelpe dem å overkomme vansker som kan oppstå som følge av at de utilstrekkelig blir møtt i deres biopsykososiale behov. Videre vil jeg si noe om hvordan vi kan møte voksne som strever med konsekvensene av utrygge oppvekstsvilkår.

Biopsykososiale behov og betydningen av trygghet

Barn og unges behov kan oppsummeres i en biopsykososial modell som tar hensyn til deres biologiske, psykologiske og sosiale dimensjoner. Biologisk sett trenger barn blant annet mat, søvn, fysisk aktivitet og beskyttelse mot skade. Psykologisk har de behov for anerkjennelse, aksept, tilknytning, opplevelse av trygghet, og emosjonell regulering. Sosialt trenger de fellesskap, positive relasjoner og en følelse av tilhørighet.

Når disse behovene ikke blir tilstrekkelig møtt, kan det skape opplevelse av utrygghet. Dette kan skyldes mange faktorer, som omsorgssvikt, vold, mobbing eller ustabile oppvekstsvilkår. ACE-studien (Adverse Childhood Experiences) gjennomført av Dr. Vincent Filetti og Robert Anda har vist at slike negative barndomsopplevelser kan føre til komplekse traumer og som kan prege individet gjennom hele livet, for eksempel gjennom atferd i voksen alder.

Trygghetens byggesteiner

For å innby til opplevelse av trygghet er det noen sentrale prinsipper som blant annet bør være i fokus:

1. Tilstedeværelse og tilgjengelighet Voksne som er til stede, emosjonelt tilgjengelige og konsistente, skaper en grunnmur av trygghet. Barn og unge må vite at det er noen de kan stole på, uansett situasjon.
2. Forutsigbarhet Struktur og rutiner bidrar til å redusere usikkerhet. Barn som vet hva de kan forvente, opplever ofte en sterkere følelse av kontroll og stabilitet.
3. Empati og validering Å møte barn og unge med empati innebærer å anerkjenne deres opplevelser og følelser uten å dømme dem. Validering er avgjørende for at de skal føle seg sett og hørt.
4. Tilknytning og relasjon En trygg tilknytning mellom barn og voksne er grunnleggende for emosjonell utvikling. Dette innebærer at den voksne både er en kilde til trøst og en trygg base som barnet kan utforske verden fra.
5. Selvregulering Mange barn og unge som har opplevd traumer, har vansker med å regulere egne følelser. En trygg voksen kan fungere som en samregulerende (co-regulation) person, som kan hjelpe dem med å roe seg og lære sunne måter å håndtere stress og frustrasjon på.

Hva kjennetegner komplekse traumer?

Komplekse traumer oppstår blant annet som følge av vedvarende stress eller overgrep i oppveksten. Dette kan gi langsiktige konsekvenser for hjernens utvikling, emosjonell regulering og evnen til å danne relasjoner. Typiske tegn kan være:

• Vansker med tillit
• Hypervigilans (overdreven våkenhet for fare)
• Problemer med å uttrykke eller forstå egne følelser
• Sosial tilbaketrekking eller aggressiv atferd

Disse utfordringene kan ofte overføres til voksenlivet, der individet kan streve med å etablere sunne og varige relasjoner.

Hvordan møte barn og unge med komplekse traumer

Når man møter barn og unge som har opplevd traumer, er det viktig å være bevisst på at deres atferd ofte er et uttrykk for underliggende smerte. Her er noen måter man kan møte dem på som innbyr til opplevelse av trygghet:

1. Vær en trygg voksen Å være en stabil, forutsigbar og omsorgsfull voksen kan hjelpe barnet med å gjenopprette tillit til andre.
2. Unngå skam og straff Mange traumatiserte barn opplever allerede mye skam. Straff forsterker ofte denne opplevelsen. Fokuser i stedet på å forstå atferden og jobbe sammen for å finne alternative løsninger.
3. Kommunikasjon Bruk et enkelt og rolig språk som ikke overvelder. Å lytte aktivt og vise interesse for barnets perspektiv kan styrke deres selvfølelse.
4. Hjelp til emosjonsregulering Hjelp barnet med å gjenkjenne sine egne følelser og gi dem verktøy for å håndtere dem, som pusteøvelser eller kreative aktiviteter.
5. Gi valgmuligheter Mange traumatiserte barn har opplevd en total mangel på kontroll. Små valgmuligheter kan bidra til å styrke deres autonomi og mestringsfølelse.

Hvordan hjelpe voksne med konsekvenser av utrygg oppvekst

Voksne som har opplevd traumer i barndommen, kan bære på usynlige sår som manifesterer seg på ulike måter, som angst, depresjon eller vansker med nære relasjoner. Når vi møter voksne med slike utfordringer, kan vi trekke på lignende prinsipper som i arbeidet med barn og unge:

1. Bygg tillit over tid Mange voksne med traumer har lært å beskytte seg selv ved å holde andre på avstand. Tålmodighet og konsistens er noe av nøkkelen.
2. Valider opplevelsene deres Anerkjenn deres erfaringer uten å bagatellisere. Dette kan hjelpe dem til å føle seg sett og respektert.
3. Fokuser på her-og-nå Selv om det er viktig å bearbeide fortiden, kan for mye fokus på tidligere traumer være overveldende. Hjelp dem med å utvikle mestringsstrategier i nåtiden.
4. Skap et nettverk Oppmuntre til å bygge sunne relasjoner i hverdagen, enten det er gjennom venner, familie eller støttegrupper.
5. Oppsøk profesjonell hjelp ved behov Terapi, spesielt traumesensitiv terapi som EMDR eller kroppsterapi, kan være avgjørende for å hjelpe voksne med å bearbeide sine opplevelser.

Oppsummering

Å være sammen med barn og unge på en måte som innbyr til trygghet krever tålmodighet, innsikt og en grunnleggende holdning preget av empati og aksept. Når barn og unge opplever trygghet, kan de bygge en solid plattform for å utvikle seg som hele individer. Samtidig har vi et ansvar for å hjelpe voksne som fortsatt bærer på konsekvensene av utrygge oppvekstsvilkår. Gjennom å skape rom for helbredelse, opplevelse av tilhørighet og mestring kan vi bidra til at de opplever en ny form for trygghet, som igjen kan styrke deres evne til å danne varige og sunne relasjoner.